En tsunami av usikkerhet
De første ukene av 2025 startet ganske positivt med en forpurret streik på den amerikanske østkysten og en våpenhvile i Gaza, som ga håp om å løse krisen i Rødehavet. Men den ble raskt erstattet av det som best kan beskrives som en uvanlig høy grad av usikkerhet.
La oss se nærmere på grunnlaget for denne usikkerheten og hvordan den vil utspille seg, samt hva avsendere kan gjøre i denne situasjonen.
Geopolitisk usikkerhet og tariffer
De to hovedelementene er selvsagt krisen i Rødehavet og den nye Trump-administrasjonen i USA. To elementer som til og med har viklet seg inn i hverandre de siste ukene.
La oss starte med de nye amerikanske tollsatsene, hvor vi faktisk vet veldig lite. USA innførte en 25% importtoll på Mexico og Canada, for deretter å midlertidig trekke den tilbake etter bare én dag. USA påla en ekstra 10% importtoll på Kina og avskaffet de minimis-regelen, slik at små varepartier ikke lenger er unntatt tollbehandling. De 10 % er fortsatt i kraft, men avskaffelsen av de minimis-regelen er satt på vent, inntil et nytt tollsystem kan håndtere dette skiftet i praksis. Kina har allerede svart med toll på enkelte amerikanske varer.
Deretter kom den amerikanske tollsatsen på 25 % for stål og aluminium, etterfulgt av en kunngjøring om at amerikanske tariffer på varer fra alle land må justeres, slik at de ikke er lavere enn motpartens tariffer. Dette ble ytterligere komplisert av Trumps uttalelse om at moms på varer også regnes som en importtoll, som USA vil gjengjelde. Hvordan dette vil påvirke eksisterende handelsavtaler, er fortsatt usikkert.
Alt dette har skjedd på bare noen få uker, og den beste måten å beskrive situasjonen på er at den er uklar og ustabil. Det er rett og slett umulig å forutsi hvilke nye tariffer USA vil innføre, hvilke land som vil bli berørt, og hva nivået vil være. Vi har allerede sett hvordan tariffer både kan innføres og fjernes med bare noen dagers varsel. Det er også usikkert hvor lenge denne ustabile situasjonen vil vare.
Forsyningskjedeutfordringer under geopolitiske endringer
For avsendere er det nesten umulig å lage gjennomtenkte, langsiktige forsyningskjedeplaner når vi er i denne situasjonen. For øyeblikket finnes det eksempler på gods som fremskyndes for å få dem inn i USA før de eventuelt blir rammet, men dette er kun en kortsiktig løsning.
Det er fristende – faktisk nesten nødvendig – å lage en ny langsiktig plan for forsyningskjeden, men det er ikke realistisk med USA involvert. Akkurat nå er det umulig å forutsi hvilke land som vil være mest optimale å kjøpe fra. Det er heller ikke mulig å forutsi hvilke tredjeland det vil være mest fordelaktig å rute godset gjennom. Slike planer krever forutsigbarhet rundt tollsituasjonen.
Avsendere kan derfor velge å enten fortsette med sitt nåværende oppsett og vente på at situasjonen stabiliserer seg, eller handle kortsiktig og taktisk for å utnytte plutselig oppståtte muligheter. En kombinasjon av de to alternativene er også en mulig tilnærming.
Deretter er det krisen i Rødehavet. Så lenge den pågår, vil ruteomleggingene rundt Afrika fortsette å ta opp store mengder skipskapasitet, og dermed holde fraktratene på et høyt nivå.
Navigering i usikre markeder
Den siste tiden har vi sett betydelige fall i spotrater både fra Asia til Europa og i Stillehavet. Noe av nedgangen kan tilskrives sesongmessige faktorer etter kinesisk nyttår, men ikke alt. Det ekstra prispresset skyldes trolig rederienes overgang til nye allianser fra 1. februar. I denne overgangsperioden er det mer fokus på operasjonelle aspekter, samtidig som rederiene er forsiktige med å tape markedsandeler underveis.
Hvis krisen i Rødehavet fortsetter, vil den nåværende nedgangen i fraktrater sannsynligvis bli snudd til økninger når vi nærmer oss sommeren og høysesongen. Med mindre handelskrigen mellom USA og andre land fører til at forbrukerne plutselig begynner å holde igjen. I så fall vil etterspørselen etter frakt falle raskt, og spotratene vil også synke, selv om frakt rundt Afrika fortsatt pågår.
Hvis Rødehavskrisen løses og frakt via Suez-kanalen gjenopptas, vil vi sannsynligvis se en midlertidig kraftig nedgang i godsvolumer fra Asia til Europa. Gjenåpning av Suez-kanalen vil forkorte forsyningskjedene til Europa med 10-14 dager, noe som gjør at importørenes lagre plutselig blir 10-14 dager for store. Dette vil trolig føre til at importørene bestiller færre varer i en periode, noe som vil resultere i et kraftig fall i fraktvolumene. Deretter vil vi sannsynligvis se et betydelig fall i spotratene – muligens tilbake til nivåene før pandemien.
På samme måte som med de amerikanske tollsatsene, er det svært vanskelig å forutsi konsekvensene av Rødehavskrisen med noen grad av nøyaktighet. Det nye forslaget om å gjøre Gaza til et amerikansk territorium har bare gjort situasjonen enda mer uforutsigbar.
Avsenderne står derfor overfor en nærmest umulig situasjon, der de gjerne skulle ha mulighet til å budsjettere for forsyningskjeden i 2025. Den virkelige utfordringen er imidlertid at det er helt umulig å forutsi om vi vil oppleve sterke rater i høysesongen eller et kollaps.
Alle disse usikkerhetene er drevet av geopolitiske krefter som avsendere, speditører og rederier har liten eller ingen kontroll over. Det viktigste er derfor å være fleksibel, ha tydelige beredskapsplaner for ulike scenarier, og unngå å være for sta i å opprettholde en plan som plutselig blir overkjørt av den geopolitiske virkeligheten.
